Det er et eget tap å vite at man kunne ha drømt om å få frastjålet en sykkel, om så bare nesten. Eller drømme om gleden av finne den eller nesten finne den igjen. Å vite at man er uten en slik underbevisst kobling til sin egen sykkel, et manglende bånd i eierskapet som resulterer i manglende manifestering i drømmer. Jeg syntes at det også burde være lov å registrere drømmen som kunne vært men som uteblir. Men jeg skal ikke kverulere, jeg aksepterer en eventuell veloverveid avvisning av min registrering. Men jeg vil argumentere at selve drømmen er frastjålet og burde derfor få lov til å registreres.
Et eget tap. Helt klart.
Og kanskje en følelse av å være utestengt fra fellesskapet.
Det må være rom for å registrere sykler man kunne ha mistet eller funnet i drømme, hvis man han hadde drømt om å miste eller finne en sykkel.
Nå er vi inne på noe.
Rommet her inne ble akkurat mye større.
Takk.
Takk selv for din rause utvidelse av rommet. Det gjør godt å bli forstått på noe så sårt og til dels tabubelagt.