Jeg satt på en huske. Det var ikke en hvilken som helst huske. Det var husken som pleide å være i hagen utenfor huset jeg og Mamma bodde i før hun møtte Petter. Husker ikke sist jeg husket her.
Jeg satt helt i ro, og Mamma trakk husken opp, høyt over hodet hennes, og så slapp hun.
Det var en god drøm. Vekk fra Mamma. Tilbake til Mamma. Igjen og igjen.
Så begynte husken å miste fart.
Hvorfor stoppet du å dytte? spurte jeg og så meg bak.
Hun var vekke. Hallo? ropte jeg.
Jeg ropte på Mamma. Det hadde jeg ikke gjort på en del år. Voksen mann som roper på mamma. Men jeg var vel kanskje ikke voksen i denne drømmen. Så var det noe som bevegde seg mellom trærne og det kom en mørk brummelyd.
Jeg syns jeg så Mamma sitte på sin ikoniske Specialized S-Works Tarmac SL7 Di2.
Mamma? Er det deg? sa jeg. Jeg var litt usikker, for Mamma hadde ikke for vane å luske skummelt rundt i skygger. Hun pleide heller å si koselige ting, som “Jeg er glad i deg, Joachim” og “Nå er det middag”.
Hun brummet aldri mørkt.
Plutselig forsvant både Mamma og sykkelen.
Før jeg fikk hoppet av husken for å gå mot henne, begynte husken å få fart igjen, uten at jeg dyttet.
Jeg satt helt stille, før jeg snudde meg sakte rundt. Det stod en mann bak meg, med hendene på husken. Jeg så rundt meg. Det var ikke noe sted å løpe, og ingen å rope om hjelp til. Og uansett, om jeg hadde løpt, så hadde jeg blitt tatt igjen. Det var Lance Armstrong. Og han satt på min Mammas Specialized S-Works Tarmac SL7 Di2, med Mamma på fanget.
Lance Armstrong ga moren min et saftig kyss på kinnet, og så brummet han mørkt som han alltid gjør, og så sa han at han nå var min nye far, og som min ekte far, skulle han også forlate meg. Bare at han skulle ta med seg Mamma, så denne gangen ble jeg helt alene.
Jeg er ikke alene, sa jeg. Jeg har Petter.
Da begynte både Lance og Mamma å le, og etter de hadde ledd sa Lance “ikke få meg til å le ´a”. Så tok han på seg solbriller og sa
“See you on the flip side”, mens han syklet vekk på min mammas Specialized S-Works Tarmac SL7 Di2, med min mamma på fanget hans, mens begge viste meg langefingeren. Er det mulig.
Glad for å komme hit og se at det ikke bare er meg som har problemer med at Lance Armstrong stjeler Di2 i drømme