Jeg har hatt en veldig vanlig grønn sykkel som har vært min følgesvenn. Når jeg ser den så får jeg en egen følelse jeg ikke kan beskrive, og det er synd for jeg tror at det er noe som sitter i sjelen. Når jeg ser den glemmer jeg meg selv, men jeg finner også meg selv. Det som er er at det regner mye når jeg ikke drømmer, og siden jeg nesten hver dag våkner av vekkerklokka mi rekker jeg aldri å finne et godt tak å sette den under. Nå holder den på å ruste opp, kjedet er helt gåent og den er nesten like mye rustrød som grønn. På avstand ser den brun ut. Jeg har tenkt at jeg kunne bygge et klapptak. På den måten har jeg det alltid med, men utleieren min er veldig firkanta og fjerner det alltid, og det tar veldig mye tid å bygge mange klapptak…