Takk for sist, Erlend!
Det er meg, Ulrik (Vi møttes i en drøm jeg hadde for litt siden (Jeg er han du konkurrerte mot i finalen av Stjernekamp. Ja, han med bare elleve år igjen å leve og med den karakteristiske vakre stemmen som bare kunne bli beskrevet som ulriksk. Ja, han med den sjarmerende lille tissen folket ble så glad i som under finalesendingen ikke klarte å mane frem en eneste strofe av hans yachtrock-tolkning av Der Kjem Dampen men heller endte opp med å prosjektilbæsje fra ja, jeg skal ikke engang si fra hvor, til gjestedommerne Edvard Hoem og Lance Armstrongs tidvis store sjokk.
Nummetet førte til at Tomas Felberg to måneder senere ble lagt inn på regional avdeling for spiseforstyrrelser men også til at jeg vant hele Stjernekamp (!) ettersom at du ble diskvalifisert etter din opplesning av Melvilles samlede verker, først én gang på bokmål og så én gang på nynorsk, grunnet plagiat og utydelig diksjon (var ikke så stor forskjell på den bokmåle og nynorske opplesningen).
I vår kjøpte jeg en fin og rød sykkel av merket Diamant på loppemarked på Sagene Skole etter et mislykket pruteforsøk (Kom igjen, sa den sykkelansvarlige pappaen. Han sa at pengene går til korpset. Til barna.)
Jeg syklet til Cinemateket hin dagen og etter visningen av Kurosawas Drømmer kom jeg ut av kinohuset og så at Diamanten var vekke. Da jeg etter mye strev kom over sjokket og følte meg klar for en ny tohjulssykkel, så skjedde det noe gledelig! Sykkelen var tilbake i bakgården! Jeg feiret med sykle diamanten ned til cinemateket for å se Drømmer, og da jeg kom ut etter visning, var den borte og vekk. Det skjedde på nytt natten etter, og enda en gang neste uke. Jeg blir like lei meg hver gang. Diamanter selger visst godt på svartebørsen. Jeg kan ikke gå i samme felle på nytt, for det orker jeg ikke. Jeg må tenke nytt. Jeg har derfor bestemt meg for å kjøpe en enhjulsykkel.
Jeg har derfor noen spørsmål, og jeg vet ikke hvor jeg skal stille dem. Er det her? Eller et annet sted? Om det er her, så lurer jeg på hvordan man skal komme seg opp på setet. Klarer man seg fint med skistaver? Eller trenger man gode venner eller andre drevne unosyklister til å komme seg opp på setet de første gangene og ut i bybildet? Blir enhjulsykler stjålet? Skriver man enhjulsykkel med én eller to s’er? Finnes det en parkeringsplass eller et bedehus i Oslo hvor alle etthjulsryttere samles og deler rikelig med historier om sine mange prøvelser på hjulet? Får man venner av å enhjulssykle? Eller mister man dem? Er det trygt? Hvor stort areal trenger man for å prøve seg frem som nybegynner? Kommer jeg til å drømme om Diamanten for alltid? Er det dårlig stil å prute på loppemarked?
Takk.
Snakkes!