Okay, jeg var på vei til å klatre over et kirketak med masse venner fra ungdomsskolen og tiden etter, vi var ungdommer, men hadde samtidig erfaringen fra tiårene etter, jeg slepte med meg en slank og lekker, hvit racersykkel med klassisk bukkehornsstyre, den var ganske ny og hadde ingen riper, så kom vi til et spesielt bratt område på kirketaket, og det var nesten hundre meter ned, og jeg skjønte at dette går jo ikke, jeg kommer til å falle, og det blir enda verre å falle med sykkelen, fordi jeg kommer til å få den over meg eller under meg eller innimellom, som jo sjelden er en fordel ved fall fra stor høyde.
Men, drømmeplutselig, var det en redningsstige der, fastmontert, siden kirkens folk tenker på slikt, og da måtte jeg gi sykkelen til noen andre for å klare å klatre ned, og: BORTE VAR DEN!
Våknet, som vanlig etter sykkeltyveridrømmer, med en opprørt følelse og går inn i dagen og forsøker å jobbe meg tilbake på pluss-siden. Det hjelper litt at det er fredag.