Jeg mangler en drømmesykkel som jeg føler at jeg burde ha hatt. Når jeg drømmer, så har jeg aldri fått lov til å sykle. Ikke spørr meg hvorfor, jeg har bare ikke. Så jeg har måtte tatt til take med å traske rundt til fots, kjøre i bil, eller svinge rundt fra bygninger men en krok-og-tråd. Når jeg trasker til fots går jeg meg ofte vill, og som regel når jeg allerede er for sen, f.eks. til gym på ungdomskolen, og som regel har jeg glemt gymsekken hjemme attpåtil. Når jeg kjører kommer jeg som regel fram til et grusomt sted, f.eks. gym på ungdomskolen. Og jeg sparer krok-og-tråd, eller strengt tatt krok-og-tau, til grusomme tilfeller som verdens ende og sånt noe, så det er ikke akkurat behagelige drømmer heller. Selv om man skulle tro at å svinge seg rundt mellom bygninger var helt fantstisk, er det altså ikke slik.
Jeg hadde ikke hatt disse problemene med en drømmesykkel. Da kunne jeg f.eks. syklet til stranda lg drukket cola. I stedet er jeg for sen til gymtimen. Dette har foregått hele livet mitt, og jeg finner meg ikke i det lengre. Jeg vil ha tilbake min hypotetiske drømmesykkel.
Du tenker kanskje at det er min feil at jeg ikke har en drømmesykkel. At jeg bare burde drømt at jeg fikk en i posten, for eksempel. Men har du noengang sendt en sykkel til meg i posten i dine drømmer, eller var du opptatt med å oppfylle dine indre ønsker som du ikke har annerkjent helt selv enda?
Kanskje jeg skulle fått en drømmesykkel av min morfar, f.eks, men så døde han f.eks. før jeg ble født. Da er jeg helt sykkeløs. Og jeg holder meg selv til en høy moralsk standard, jeg stjeler aldri sykler når jeg er våken og aldri når jeg drømmer. Er det rettferdig at jeg ikke skal ha en drømmesykkel da, bare fordi f.eks. min morfar døde får jeg ble født?
Jeg ønsker, nei, krever, eller, det er kanskje litt voldsomt, men jeg oppmuntrer i allefall sterkt til at jeg får tilbake min hypotetiske drømmesykkel.
Kyss og klem,
Sara