Da jeg våknet i dag etter en drømmeløs søvn, innså jeg et par ting: for det første at jeg må være en elendig norsklærer som klarer å skrive feil i innlegget mitt- det beklager jeg.
Så husket jeg på at jeg 50 år senere møtte denne nå mannen med det ildrøde håret på en flyplass i nord. Han så ikke ut som en morder, og litt gråstenk hadde funnet veien til tinningene hans.
Jeg er også overbevist om at min røde trehjulsykkel er drømmeoverlevert til et barn i Gaza. For meg betyr det at sykkelen min et funnet i en tapt barndom dersom det gir mening…
Kini, 61ogethalvtår