Min elsykkel ble mistet og med det også, indirekte, min kjærlighet. Sykkelen var flott og rød. Den tok meg til jobb, kino og langt mer. Når den ble tatt ble jeg jo forståelig knust. Min kjærlighet på den tiden tok ikke min sorg seriøst. Jeg kan jo ikke være sammen med noen med så lite empati. Så sykkelen ble tapt, samt min kjærlighet. Sykkelen var sørgelig, kjæresten var for det beste.
Fint innlegg, men for å finne sykkelen, og eventuelt kjæresten, må vi ha litt mer presise beskrivelser, spesielt når man tar i betraktning hvor mange sykler, og kjærester, som fins der ute.