Jeg møtte moren min i en drøm i natt. Hun er død, og jeg antok at jeg drømte om gamledager og at alt var som det skulle. Men så avslørte hun seg plutselig ved å snakke om dagens portotakster, noe hun umulig kunne kjenne til. Hun burde referert til noen gamle, men det gjorde hun ikke. Jeg har nylig sendt noen takkekort, så jeg kjenner de nye og vet hva jeg snakker om. Da hun forsto at hun var avslørt begynte ansiktet hennes å forandre seg. Hun er med andre ord tilbake. Jeg vet ikke hva hun vil, men det var åpenbart at hun pønsket på noe. Jeg vet ikke om hun er ute etter sykler, men jeg poster det her for sikkerhets skyld.
En betimelig advarsel for oss alle.
Da er vi tilbake til det gamle ordtaket:
Når folk kjenner til portotakster de ikke burde kjenne til, står syklene utrygt.
Alt henger sammen.