Jeg hadde en dresin som jeg beveget meg med i Oslonatta når trikkene ikke gikk. Det var en lykke å kjøre med den. Folk kjente meg som han som alltid kjører dresin om natta. Men så forsvant den borte ved Åkebergveien et sted. Det var mange flere trikkelinjer i drømmen enn i det faktiske Oslo. Jeg lette og lette. Våknet og følte jeg hadde mistet en kjær eiendel.
Pedaldrevet dresin
