Hei, det er meg igjen. Hun som mistenkte å være utsatt for drømmetyveri. Jeg må bare meddele at jeg våknet en morgen med en følelse av lykkerus og lettelse. Jeg hadde opplevd å drømme om at jeg klarte å lære meg å sykle på enhjuling, som var artig i seg selv, men så ble den stjålet. Det var veldig veldig kjekt. Nå er jeg offisielt med i felleskapet med en passende kategori, jeg kan melde en liten enhjuling med hvitt skinnsete stjålet. Jeg trodde aldri dagen skulle komme, jeg hadde gitt opp håpet, og må innrømme at jeg var en bitter kvinne av den grunn. Nå kan jeg fortsette å være bitter, men av andre grunner.
Nå vet jeg ikke lenger hvordan det er å være en som aldri har fått frastjålet en sykkel i drømmene, om så bare nesten. Det vil naturligvis oppstå en sorgprosess over akkurat det.
Jeg trenger ikke sykkelen tilbake, jeg er ærlig talt bare takknemlig for tyvens innsats sånn at jeg fikk bli med dere på ordentlig. Jeg er også lettet over å ha drømmene mine ustjelt, i hvertfall den ene. Kanskje det var en angrende drømmetyv som ville gjøre opp for seg med å gi meg den fineste julegaven? Folk endrer seg, tyver også, de kan ha empati innerst inne.
Det er noe fint med at dette ordnet seg i 2023, så jeg går inn i 2024 med tilhørighet og fellesskap.
God jul.
Christine