Jeg satt på soverommet mitt og kikket ut av vinduet. Det var jo åpenbart en drøm, for alle mine naboer var fremmede. Noen av dem bar på radioer, andre på gamle tv-er, og fire stykk på sykler. Alle bar dem over hodet. Jeg tok på meg en hjelm, noen hansker og solbriller. Da jeg gikk ut i gaten så jeg at min sykkel var forsvunnet. På den andre siden av gaten sto Siv Jensen, som stammer fra flere av mine tidligere mareritt (hvorfor vet jeg ikke), og lo. Hun hadde sykkelen min. Drømmer har den tendensen til å paralysere meg i kritiske situasjoner, noe som også var tilfelle her; jeg kunne ikke bevege meg, eller si et eneste ord. Alt jeg så var Siv Jensen som sakte bar min sykkel over sitt hode før hun løp vekk med den. Der sluttet drømmen, og alle mine fremmede naboer forsvant. Jeg våknet som en forvirret og hissig nitten-åring (noe jeg fremdeles er), med en økt frykt for sykkelstjelende (tidligere) finansministere.
Drømt februar 2023.
Sykkelen det er snakk om er forresten en Monark med limited bånd tape.