Jeg skulle på musikkfestival i et land som virket som om det var Frankrike. Eller Italia, kanskje. En av de to. Jeg skulle se Nick Cave, men jeg var tidlig ute, så jeg syklet bort til et utendørs marked. Jeg satte meg ned på en kafé, på et bord utendørs, og var spent på hvordan konserten ville bli. Sykkelen min stod parkert rett bak meg, lent mot en vegg. Det var en 10-girs racersykkel, malt svart og hvit i zebra-striper. Jeg drakk kaffe fra en liten kopp og tenkte at jeg hadde vært uvanlig heldig med håret den dagen. Der sluttet drømmen.
Jeg har aldri igjen sett den sykkelen i noen drøm. Men jeg vil gjerne ha den tilbake, hvis noen finner den. Jeg likte den godt.
Det skjer så mye trist med sykler i drømmer.
Vi må forsøke å snu denne tendensen sammen.
Tenk å leve i en verden hvor drømmesykler får stå i ro.